En uke forbi, en ny starter...

Denne helgen har vært ganske så fantastisk, samtidig som det har vært mye følelser innvolvert på godt og vondt. Kanskje det er det som har gjort den så bra? Jeg liker godt å få pratet ut om ting når det er noe, både for å vite hvor man har andre hen, men også for å få sortert egne tanker. Og det er blitt gjort på høyt nivå ^^,

Jeg er litt irritert på jobben min igjen. Jeg var på vei til personalmøte som skulle være kl 15 i dag, men scooteren ville ikke starte så jeg måtte ringe for å ågi beskjed om at jeg kom sent. Fikk beskjed om at møtet allerede hadde vært og at jeg bare kunne dra hjem igjen. Hvorfor fikk jeg ikke beskjed om det litt før?... Men for all del. Det gjorde ingenting. Jeg har hatt Runar på besøk denne helgen og det var godt å få tilbringe litt mer tid med ham og få pratet og bli bedre kjent. Han er herlig. :) Vi fant vel ut at vi kanskje muligens er blitt et par. Jeg har fått meg kjæreste ;D Det føles merkelig å si det, men det er en herlig følelse. Føles riktig.
Men nå er han på vei til Stavanger igjen. Heldigvis bare for en kort periode på 4 dager. Han kommer tilbake neste helg. Da har jeg bursdag og det skal feires med god mat og godt øl. ^^, Jeg gleder meg masse til det. Bare synd at så mange skal på hyttetur akkurat den helgen :/

Men Bente er trøtt. Neste uke er det tverrfaglig prsojekt som skal fremføres allerede neste fredag. Litt usikker på hvordan jeg skal få til alt sammen neste uke. Skal jobbe to dager, scooteren er død, jeg har null penger å bruke på transport siden lån og stipend virker umulig å få... Jeg bare håper noe/noen kan forbarme seg over meg. Men det går nok meget så greit. Begeret er visst halvfullt :)

Detvar det året det var så bratt...

Bente har det ikke så verst om dagen. Jeg kan nok begynne å bruke linser igjen til helgen. Øynene er ikke røde mer nå. Jeg sa jo at det kom til å gå over av seg selv. Kroppen min heles sakte men sikkert ^^,
Og Bente har kommet inn på et studie hun er meget fornøyd med så langt. Har hatt forelesniner i alle fagene jeg skal ha dette halvåret og er meget positivt overrasket. Liker norsk best. Det hadde jeg ikke trodd i utgangspunktet, men bildebøker som vi har hatt om så langt passer meg utmerket. :)

Bente er nok også blitt mer eller mindre betatt. Det føles bra, men jeg er litt skremt. Sære følelsen. Lenge siden jeg har kjent meg så sikker og usikker på en gang. Men jeg vet hva jeg vil og jeg stemmer for. Det er en god plan ^^,

Lånekassen er et nødvendig onde. Can't live them, can't live without them. De har visst bestemt seg for å være vrange og vanskelige i år. Men etter tyve minutter uten etfornuftig ord fra deres side, et par samtaler med servicetorget, et par samtaler med Karoline og eks antall samtaler med pappa ordnet set seg. Håper jeg. Venter i spenning på hva de skal finne på neste gang...

Jeg tror kanskje jeg har bestemt meg for å slutte i jobben jeg har også. Liker ikke at daglig leder prater med de andre ansatte om min sykemelding, heller ikke å bli svart med enstavelsesord når jeg prøver å være real. Og jeg er jo litt konfliktsky så da tar jeg enkleste veien ut. Men jeg har vært lei lenge. Altfor lenge. Man skal ikke bli sliten av tanken på å gå på jobb. Og det er heller ikke riktig å frykte for å dra innom der før et visst klokkeslett for å unngå enkelte individer. Det ordner seg snart. Så snart lånekassen er grei med meg skal jeg også være grei med meg :) Jah!! Jeg stemmer definitivt for. :)

Bente har bursdag snart. Dvs, det er en uke og tre dager til. Jeg gleder meg!! Jeg får besøk og jeg skal ut å spise med venner og ha en rolig kveld med godt øl. Det blir fint!! Which reminds me, jeg må ta en prat med et par venninner fra Kolbotn og høre om de har anledning. Det har skjedd så mye fint i det siste og så mye på en gang at jeg ikke har fått ringt de på en stund. Nå ble jeg litt trist inni meg merker jeg. Unnskyld. :(

Men nå er det sengetid for søte småpiker. (Ja, jeg tenkte på meg^^,) Skal prøve å få skrevet det brevet jeg har pratet så lenge om i morgen også. Har kanskje litt tid før skolen hvis jeg kommer meg opp tidlig nok. Og har en time eller to mellom skole og innhøsting av alkohol til baren hvis ikke de forsvinner i telefonsamtaler... (A)

Søndag kveld

Det har vært mange og lange dager i det siste. Men jeg har kost meg. Mesteparten av tiden da vel og merke. Jeg har sykemelding en uke til. Jeg er sliten. Men det begynner å hjelpe nå. Hale helgen har gått med til avslapning og rehabilitering av trøtte lemmer og slitent sinn. Torsdag hadde vi rebusløp. Trine og jeg sto for mesteparten av det som skulle arrangeres og fikses før det hele kunne gå av stabelen. Og Tom hjalp til så godt han kunne når han var ferdig med jobb. Pauseunderholdningen hans var enkel og grei og deltagerne smilte. :)
Quizen etter løpet var et deilig avbrekk fra dagens kjas og mas. Vi svarte på spørsmål så godt vi kunne og koste oss i godt selskap :)
Fredag sov jeg. Dvs, jeg kom hjem og fant ut at det bare var meg der (!) så jeg la meg nedpå for å slappe av litt. Så ringte pappa. Det var koselig. Vi hadde en lang prat om alt og ingenting. Så prøvde jeg å sove litt igjen. Da ringte mamma og også vi hadde en koseligprat om alt og ingenting :) Så sov jeg. Og jeg sov lenge. 14 timer totalt. Det var deilig :D

Lørdag gikk jeg langt og lenger enn langt og litt til. Hele veien fra meg og ned til byen. Skulle til Elvegata og se på M*A*S*H og spise middag på Amigos med Christoffer og Reidat. Og så så vi på mere M*A*S*H før jeg beveget meg hjemover i 1-tiden. Turen hjem var lang og på en måte litt ensom. Brukte en god time. Så på stjernene og månen. Drømte meg litt vekk. Også satt jeg på en stein og tittet mer. Tenkte. Tankene fløy avsted. Jeg tenkte på vennene mine, familien, kjente på følelser jeg ikke har kjent på en stund, smilte. Hadde det ganske greit på steinen min (som btw, er blitt min mer eller mindre faste tenkestein på vandring hjem) der jeg satt med musikken slengt rundt halsen, genseren godt pakket rundt meg, en cola og en sigarett. Det var fint å være meg akkurat da. Jeg kjente på det å savne. Det jeg fant ut var at jeg ikke savnet noen akkurat da. Dvs, jeg gjorde det og jeg gjør nå, men jeg visste at jeg egentlig ikke trengte siden alt ordner seg snart. Det er heldigvis ikke lenge mellom hver gang jeg får se de jeg savner å se i hverdagen. :)

I dag har jeg vært i Ravnedalen med Emma og Kristoffer, Trine, PY, Marianne og to små søte nøster av noen katunger. Det var deilig. Søndag med sol og latter i Ravnedalen er en god oppfinnelse. ^^,
Senere dro jeg på Stiften og lekte sosial. Jeg var nesten flink. Var godt å få pratet litted Ann Kristin. Sånn ordentlig mener jeg. Det er det litt for sjelden vi gjør desverre. Men nå har vi satt av hele neste fredag til henne og meg. Det blir DEILIG!! :)
For å avslutte dagen dro jeg en tur til Joachim. Har ikke sett ham på -evigheter-. Han så godt ut. Han har altfor mye å gjøre, men han har det bra. Det er godt å se :) Skal leke med ham og Marthe Stine på søndag. Forhåpentligvis har Geir og Kari Ann også tid da :)

Men Bente er fortsatt sliten. Det er rart det der. Jeg skal selge bøker i morgen. Bli ferdig med sosionomstudiet for godt. Det blir deilig!! Var visst ikke helt min greie det der. Glad jeg fant ut det såpass tidlig selv om det egentlig var litt sent... Men førskole virker mye mer passende for en person av mitt kaliber ^^,

Søndag

Det er deilig. En lang uke er overstått og jeg tror den har gått bra. Får nok tilbakemelding om en ukes tid. Håper jeg. Greit å vite uansett om jeg har gjort en god eller dårlig jobb. Kan jo ikke bli bedre hvis ikke.

Men jeg er sliten. Var ute på byen etter jobb i går. To øl og Bente er fin i formen. Jeg møtte aldri Karoline da som egentlig var grunnen til at jeg gikk ut. Hun drar til Oslo nå :( Men jeg tror hun får det fint. Veldig fint faktisk :)

Jeg fikk ikke sove i natt. Men det var greit. Jeg gikk ut i 7-tiden, kjente på formen at jeg hvertfall ikke skulle kjøre noe sted enda så satte meg ved vannet i stedet. Det var deilig. Bare satt der og så på sola som jobbet seg oppover, måkene som speidet etter mat, fluene i en slags rar parringslek hvor de synkront fløy opp og ned og frem og tilbake. Som når du holder i noe elastisk med noe tungt i enden som bouncer opp og ned. Jeg ble fascinert. Satt der sikkert i en time før jeg reiste meg for å kjenne på formen igjen. Ikke sjangs. Vente litt til ja. Så jeg gikk inn. Og jeg sov vel et par timer for plutselig var klokka mange og jeg måtte hjem og få gjort noe fornuftig. Så langt har jeg kommet meg hjem... Vil så gjerne at Eva skal komme hjem til et inngangsparti hun ikke trenger å snuble gjennom.


Jeg tror to personer jeg kjenner er glade nå. Jeg tror egentlig ikke, jeg vet. Og det gjør meg glad. Det er absoultt en god ting er det :)